Norska lånord från engelskan

I nyare tid har ei mengd engelske og svenske ord kome inn i norsk. Nyere eksempler på nyttige lån (fra engelsk) er kringkasting og kroppsbygging for broadcasting og body building – og ikke minst årets ord 2022: krympflasjon (shrinkflation). Det engelske språket kan gjere norsk rikare gjennom innlån av ord, nye tydingar og ordutvikling.

Språkrådet tilrår ikkje bruk av engelsk der vi har norske ord frå før.

Eit nyare døme er bjørnemarknad (marknad med fallande konjunkturar), som er eit omsetjingslån av det engelske bear market.

Nokre språk har forholdsvis få lånord, ofte fordi ein har vilja erstatte dei med heimlege og ofte nylaga ord. Når vi lagar norske avløysarord for anglo-amerikanske ord, tek vi i bruk vår eiga skaparevne i staden for blindt å ta imot det som kjem frå eit anna språk og ein annan kultur.

Historikk

Då Norsk språkråd tok opp skrivemåten av importord i 1990-åra, bad Kulturdepartementet om ei fagleg utgreiing om norsk skrivemåte av innlånte ord.

Døme på slike språk er islandsk, finsk og ungarsk.

Skriven av:

Artikkelen inneheld tekst frå:

Sist oppdatert:

, sjå alle endringar

VILKÅR FOR GJENBRUK:

avgrensa gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen?

vitnesbyrd om, vitnemål om)

tette gapet (fill/bridge the gap)
norsk: jevne ut ulikhetene, minske avstanden, minske kløften; ta igjen (noen)

tro til, trofast til (true to), ikke bare om mennesker (= norsk: tro(fast) mot), men også om konkrete og abstrakte ting, f.eks.

Om norsk skrivemåte av importord», kom i 1997, skriven av Helge Sandøy. Når engelske flerordsuttrykk oversettes ord for ord med norske ekvivalenter, kaller vi det indirekte fraselån. Det kan også skje på grunn av språklege motar, til dømes fordi det er prestisje knytt til eit framandt språk, på kostnad av eldre, innfødde ord.

Når eit lånord i form eller bøying skil seg ut frå vanlege, innfødde ord, kallar ein det ofte framandord, til forskjell frå lånord i snevrare forstand, der orda er tilpassa strukturen i språket det er lånt inn i.

jeg pleide å spise is)
i fortid nå ofte om noe statisk (pleide å være + substantiv), for eksempel jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is
norsk: før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is

putte (to put)
norsk: legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.

simpel(t)(simple)
norsk oftest: enkel(t)
(simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)

sideveis (sideways)
norsk (i de aller fleste sammenhenger): sidelengs

stå opp for (stand up for)
norsk: ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, slåss for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for, tale noens sak

stå opp mot (stand up against)
norsk: kjempe for, stri mot, slåss mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere

Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her.

stop working)
norsk: slutte å

strippet for (stripped of)
norsk: helt uten, fratatt all, ribba for; (strippe er selv et lån av nyere dato)

stå ut (stand out, jf. To gode eksempler på påvirkning fra engelsk er «Hvor ofte trenger du å pusse tennene?» og «Du trenger å pusse tennene oftere», mens «Du trenger ikke å pusse tennene så ofte» er god norsk (men sikkert et dårlig råd).

trenger/trengte ikke dette (does/did not need this), som i dette trenger jeg ikke:
norsk: dette liker/orker/fortjener jeg ikke; kutt ut!

(så) verdt detå … (it’s (so) worth it to …)
norsk: det er absolutt/virkelig verdt å; du vil ikke angre på å; det lønner seg å
for eksempel: det er så verdt det å reise dit / kjøpe det
norsk: det er absolutt verdt turen/pengene

ute av karakter ((be/act) out of character)
norsk: gå/falle ut av rollen, ikke passe, være utypisk for, ikke være likt noen («det er ikke likt ham/henne å ...»), ikke være seg selv, bryte med det som er vanlig for en

utveie (outweigh) som i fordelene utveier ulempene
norsk: oppveie, overstige

ville like å som i jeg ville like å gjøre det (I would like to do it):
norsk: jeg vil gjerne gjøre det, jeg har lyst til å gjøre det, jeg skulle gjerne ha gjort det
(Formuleringene «jeg ville (ha)/skulle (ha)/hadde likt å …» er gamle i norsk og har en annen valør.

solo eller viralt) er en effektiv uttrykksmåte. outstanding ‘utmerket, framifrå’)
norsk: skille seg ut, stikke seg ut, utmerke seg

stå med (stand with)
norsk: støtte, stå sammen med

suksessfull (successfull)
norsk: vellykket

såre noens følelser, såre følelsene til noen (hurt someone's feelings)
norsk: såre noen

takk for å + verb i infinitiv (thanks for doing o.a.)
f.eks.

Prank /prænk/ er et vanlig (fonetisk) lån, altså et rent importord, mens praktisk spøk (practical joke) er et eldre fraselån med omtrent samme betydning.

Nedenfor er flere eksempler på fraselån inkludert sammensatte ord som er oversatt ledd for ledd:

bare så mye (onlyso much) i vendinger som det er bare så mye man kan gjøre
norsk: det er ikke mer som kan gjøres; det er grenser for hva man kan gjøre

bare fordi A så betyr ikke det at B (just because A, doesn't mean that B)
Her kan A og B står for hva som helst, for eksempel det er morsomt og (det er) forbudt eller det er gammelt og det er gammeldags.

Mange som ikke selv bruker denne uttrykksmåten, oppfatter den som både ulogisk og ugrammatisk.

ennå, fremdeles) overrepresentert i oversettelser fra dansk.

Siden det er såpass vanskelig å identifisere frekvenslån, har vi ikke laget noen lengre liste over slike.

Kan ikke betydningslån og fraselån være bra?

Jo visst! (ikke helt det samme: jeg bryr meg ikke (det minste) om det)

det er ditt tap (your loss)
norsk: synd for deg, det er ditt problem

det regner katter og hunder (it's raining cats and dogs)
norsk: det øsregner, det høljer ned, det regner trollkjerringer

detsagt (that said), det gjort (that done) osv.
norsk: når det er sagt, gjort osv.

dette er hvordan (this is how),
norsk: slik, sånn
f.eks.

Et mulig eksempel på indirekte påvirkning er talentfull ‘dyktig, begavet, evnerik’ (jf. Mange ord har så å si est ut fra spesielle fagområder med støtte i engelsk. Døme: idédugnad eller idémyldring for brainstorming. Når vi lager nye norske ord for engelske, tyr vi gjerne nettopp til oversettelseslån – så sant de ikke bryter med etablerte mønster i norsk.

Det kan også være både nyttig og morsomt å utvide norsk språk med nye slående bilder.

En metafor som å sitte på gjerdet er både vanskelig og unødvendig å erstatte, og å gå slik og slik (f.eks.